There is no one beside thee and no one above thee

I want you here, I want you near

Still knowing you must disappear

When you come back

My dreams regain their powers

 

I'm counting days for your return

This is is the part I'll never learn

I want you here

I want you every hour

 

 

Bør jeg lese til fransk? Hva må jeg lese på? Kan jeg det jeg må kunne? Er det noe vitsi å pugge sterke verb når jeg får ha oversikten med på eksamen? Har jeg dårlig syn? Trenger jeg briller? Har jeg fått sommerjobb? Syns jeg det er så kjekt å spille piano egentlig? Hvor mange timer er det til klokka er slagen (kvart over) to på fredag? Når går Kystbussen på fredag? Hvem kommer til hvem på fredag? Hvilken film liker jeg best i verden? Hvorfor er jeg så opptatt av nesten bare ubetydelige ting?

 

What am I gonna do?

I am crying a bottle of wine over you

This is something I don't usually do

But I'm crying a bottle of wine over you

 


At the top of the ladder you will probably feel sadder and long for familiar sounds

Fredag for nesten to uker siden hadde jeg en strabasøs ferd inn i Havtun. Snarere et strabasiøst forsøk på å komme inn i Havtun. Which failed. Twice. Fordi Helene hadde glømt å henge nøkkelen ut så jeg, Christina, Kine og Øystein ikke kom oss inn til Idol. Alle dører var låst og alle vinduer var igjen. Bortsett fra ett. Mitt vindu i tredje etasje, som befinner seg ganske høyt oppe på veggen.

 

Dette er tatt fra mitt vindu i tredje etasje. Du ser beddet som en liten prikk, og det er egentlig ganske giga i virkeligheten. Hadde det vært mennesker med, hadde de så vidt skimtes som  små maur.

 

 

"Hahah akksom det liksom går an å klatre opp der", lo vi, lykkelig uvitende om at vi fem minutter etterpå skulle stå på stigen og klamre oss fast til sistnevnte. Men vi hadde jo ikke stige for den er låst fast i murveggen med hengelås (som vi seff prøvde å bryte opp først). "Naboen har sikkert en...", sa jeg lavt, og håpte at ingen skulle høre det. "ja gå å spør an då" lød svaret kontant fra de andre. Så jeg tumla litt tafatt bort og dingte på og henta den forbaska stigen. Øystein fikk prøve først, siden han er så mann. Men jeg har IQ-sperre på vinduet mitt så jeg måtte forklare han hvordan den kunne tas av så vinduet ble helt åpna. Men han skjønte ikke mine gestikuleringer så jeg måtte til pers. Og der oppe blåste det kan jeg si deg. Turte ikke, jeg. Ned åså Øystein opp. Han skjønte fremdeles minimalt. Øystein ned åså jeg opp. Kom meg nesten helt til topps da naboen sa hei og at han syns jeg skulle gå ned derfra. "hei! Eg trur du ska gå ner derfrå" (Han snakke litt bredt skjønne du). Jeg ned åså naboen opp. Han ca. spurta opp. Men han klarte ikke IQ-sperren på vinduet, samma om han hadde en pinne han dreiv å lirka med. Kanskje i og med at den faktisk ikke lar seg åpne fra utsiden...? Men naboen var målbevisst og tro mot sin sak; inn skulle han. Han åpna vinduet i den grad det var mulig, og begynte å smyge seg inn på et mirakuløst vis.

Så brei var åpningen. 20 cm. Det er ikke stort, for å si det sånn. Har du ikke en linjal foran deg så du kan antyde hvor smalt det var ved å se på bildet her:

Så hang naboen der. At the top of the ladder. Han kom seg vel egentlig verken ut eller inn. Siden detta var som sagt ganske mange meter over havet, og huset kan ses fra lang avstand, var det sikkert flere enn oss fire i bakkemannskapet som holdt på å brekke seg av latter. Men med et par kraftspark mot stigen greide han å kravle med hodet først inn på mitt rotete rom, der det lå bare massemasse rot og ting. Så spurta han ned trappene, låste døra opp fra innsida, og spankulerte ut. "Eh tusen takk skal du ha. Var litt flaut detta, men takk ska du ha." (gjerne ikke like entusiastisk som jorun stiansen men). "Jau då, greit det. Eg klare nok stigjen åleina." Så var det duka for Idol og rundstykker.

 

Ikke si noe til pappa, han vet det ikke!!!


I have always thought that it's a criiiiiiiiiime

kim e detta?

å detta?

 

kim tror du detta e da?

 

Ser det kjent ut?

Så kim e så detta?

Kim kan detta værr mon tro?

Kim ska detta forestilla?

Detta da.

Kim i all verden e detta?


Hvor hvor hvor er Willy

Trond lige kaga. Eg lige Trond. Eg lige kaga.

 

Hip Hurra får søtene maj. Her er jeg på Rådhusplassen med min fine bunad som du kan få lov å spør om hvor kommer fra, og du kan få beundre det vevde forkleet hvis du spør fint. Men åhj nå ser jeg at sølja står jo helt skjeivt! Jeg som var så stolt over å ha tatt den på helt sjøl. Mamma sa an satt helt fint jo! Bak meg står en gutt med ski. Jeg kommer ikke på hva han heter i farten. Men han ler sinssjukt herlig og så smiler han alltid, så hvis han skal smile på et bilde, så trenger han ikke å forandre ansiktsuttrykk for han smilte jo fra før av uansett liksom. Himla greit.

 

 

Detta bildet e fra landet. Det vise hjørna på annekset våras og ein presenning med masse ved onna. Men Arnold befinne seg og på detta bildet, i grønne kamuflasjekler for ikke å bli sett. Kor e an? Hvor hvor hvor er Willy? (Nederst t høyre ser du og gressklipparen sendt fra The Dark Lord Sauron). Bildet e tatt fra min studiedag forrige mandag. "Arnold, se kor longt bjørken han kommt!"

 

Jeg prøver å lese til naturfagprøve så jeg slipper å gjøre alt i helga. Jeg får i meg for mye koffein og klarer ikke sitte i ro og blir helt hyper.

"Så ver min venn og væpnar, Kaffi.

Gje meg mot og håp og styrke.

Månge ber te Gud,

eg tyr te deg

fordi eg vett du virke."

(Huske ikke verset men det e noe med "versego her har du min fine kropp o du deilige kaffikopp")

 

 

Andre ting eg kan sei for å slippa å gå opp på kjøkkenet der det ligge ei kosmosbok å seie "I will eat you alive":

 

"Prime numbers are what is left when you have taken all the patterns away. I think prime numbers are like life. They are very locigal but you could never work out the rules, even if you spent all your time thinking about them."


I hear the sparrow sing

I dag har jeg vært på vårt o skjønne landsted.Tok meg "studiedag" og dro inn med pappa etter mye om og men i dag morges. ("Næmen Kristin, du saaaaaaaa jo at du skulle stå opp klokka halv ni jo! Nå er den ti over!"). Sola skinte og det ble etterhvert varmt på terrassen. Frokosten var medbrakt siden han hadde så hastverk med å komme seg inn der. Vi drakk masse kaffi. Jeg skulle lese samfunnslære som bare søren. Litt fikk jeg lest jaffal. To ganger gjennom + gjort spørsmålene + lest gjennom notatene burde holde. Jeg bør vel i teorien få en sekser på denna prøven hvis jeg skal greie en firer i standpunkt eller et eller aent sånn sykt. Men man kan ikke lese til prøve en hel dag, særlig når det ikke er mer enn 35 siders pensum... Jeg klippte plenen bla.a., noe som ble en veldig skremmende opplevelse. Plenen vår på landet har ganske mangen skjulte steiner og sånn, så an stoppte en del opp. Men så skulle jeg kjøre an litt under en busk, og plutselig satt den til å bråke og hyle akkurat som en Nazgul, det var forferdelig ekkelt og jeg ble livredd og fikk panikk og tenkte at den sikkert kom til å eksplodere og jeg fikk ikke til/fant ikke ut hvordan den skruddes av. Til slutt kom pappa til unnsetning og han lo litt. "Du får sjekke under den om det er noe skummelt der da". Hadde den blitt ødelagt, hadde pappa skyldt på meg. Han skylder på meg når cd-spilleren min har slutta å funke og. "Noe må du jo ha gjort for å få den slik...?" Etterpå jeg hadde lest nok og vi hadde spist middag, gikk jeg meg en fin tur ut på en halvøy på en sånn fin sti inn i en sånn fin skog. Alt var helt stille og deilig. Jeg fikk innblikk i diverse hyttenaboers nye byggeprosjekter her og der. Det er essensielt. Og jeg hadde blikkontakt med en sau for several minutes. Og jeg fant en ufo-ring på beitet til den gamle sure skumle bonden. Det er der han har blitt av, ja. Ingen som har savna han liksom... Og vi holdt på å kjøre på en kanin som apsolutt måtte springe foran bilen helt til Kristin Skaatan tok affære og fikk den bort på et eller aent mirakuløst vis... Og jeg leste i hytteboka og mimra.

 

Nå er det søren meg nesten en uke siden jeg har vært på skolen. ("Gå til sangpæddagod, gå på skolæ, what so ever"). Tor var her fra sånn onsdag til sånn fredag. Det var himli kjekt og kosjli. So is he. Gleder meg til han skal flytte til Haugesund til neste år ;) Og det var deilig med sånn litt miniferie nå. Har ellers vært en del på Avaldsnes i helga og mata fiskene til ida og jan martin med diverse ting. Hehe. Men jeg drakk det ikke etterpå for å si det sånn. Og tur til London er bestilt og i boks og det blir stas.

 

Sku gjerne lagt inn bilder, men jeg får ikke lagt inn bilder for jeg har ikke gadda å installere programmet inn på den nye pcn.

 

Ellers nå skal jeg lese gjennom samfunnslæra (Andsnes' hunkjønn på alle ord), se 24 og gremmes over min fortvilte sommerjobbsituasjon. Og snakke med Tor etterpå hvis han har noen stemme igjen etter helga i Kongeparken. Har aldri hørt han så hås som i går. Himli løye.

 

...and then I just stopped talking!


Less moralilty and more caffeine!

 

Mellom dem; en verden av sterke nyanser

Gjennom evigheten snakker han til hun

I en heldig sjel hviler de

Lat henne nyte deres tro på kjærligheten

Så vil det være vår hemmelighet at lykken er kaffe!

Dette er altså er dikt, eller må jeg si kjøleskapsdikt, som henger nettopp på kjøleskapet våres. Gjett hvem som har laga det! Ikke meg jaffall… låve deg!

Ja så var det mandag igjen og jeg har lovt bort et innlegg etter en heftig og spesiell helg på mangen måter. Vi har bl.a. hatt bezøk. Men die helle har jo egentlig beretta litt om det da. Jeg har ikke så masse mer å si. Aent enn at det var ikke komfortabelt når vedkommende (alias gjesten-pesten) snorka så høyt at det føltes som om vi lå på samme rom. Og særlig når han snorka i en aen takt enn Thomas Dybdahl messa. Det ble litt feil. Og lite søvn på meg. Når jeg våkna på søndag var han dratt. ”Og jeg fikk ikke sagt farvel.” (sitat Skjønnheten&udyret (fy søren skal jeg begynne å sitere den og nå…)) Så var vi på Bestastuå og spiste treretters og det var jo hyggelig. Etterpå gikk vi til helge og så bar det til byen og 1.mai-stemning. Ruben sa til Øystein at jeg hadde vært skikkelig dridings. Han liksom trodde det etter å ha snakkt med meg og sånn. Jeg var jo bare litt fjollete. Hadde ikke slurpa i meg noenting skal jeg si deg! Men Nilsen og jeg så en padde i Vangen. Først så det ut som et blad, og det var litt mørkt så vi så ikke helt ordentlig, men så hoppa bladet bortover i en enkli ganske sakte fart. Så det var en hyggelig aften.

På søndagen serverte Cecilie og tvillingtøsa og jeg i konfirmasjonen til Bjarne Dankel (Den Aller Yngste). Det var kjempekjekt og koselig og kokken kaltes Kent og var konge. (sjekk alle K-ene i forrige setning!). han var svenska ja, men han sa ”koffår” og ”kossen” og andre adapterte dialektord. Litt løye. Og jeg lagte all kaffien på slump! Goe blei an o. Jeg mista heller ingen tallerkner. Og vi ble sånn litt tilbydt jobb på servitøser på Staalehuset under for eksempel Sildajazzen og brylluper og lignende. Og vi fikk treretters der og. Så to treretters to dager på rad er ikke til å forakte kan jeg trygt si. ”Aa Kent den här maten smakade ju alldeles förträfflit. Takkar.”

Hadde slags spilletentamener i dag. Tatt det himli med ro og valgt et stykke jeg spillte for tre år si så som jeg ikke behøvde øve noe særlig på. Som om jag bryr mej! Så jeg fikk fem på hovedinstrument. Og er veldig fornøyd med det, i og med at jeg ikke har jobba noe særlig. Kunne fått bedre hvis jeg hadde gidda å jobbe ordentlig, men jeg orka ikke det. Femmer er kjempeflott syns nå jeg. I bi/besifring klarte jeg å oppnå sekseren som Magne sa jeg muligens kunne greie å få hvis jeg jobba masse nok med Messias. Deilig seier i hverdagen det der. Hadde en lang og koselig samtale med Steinar i dag om forskjellige saker og ting. Har skikkelig sansen for den mannen der. Skal ha prøve i prima vista i morgen; har aldri hatt det før. Jeg syns rytme er verre enn melodi, mens intervaller er vel det letteste.

Har følt meg rar og tom og ikke meg selv i helga. Hatar den känslan.

Jeg holder på å bli:

1.      Gal av lengsel

2.      Gal av å savne deg

3.      Gal av å vente

4.      Og av å tenke på deg

Jeg blir gal av:

  • Det å tenke på at jeg bare tenker at:        

               - jeg savner deg

Og apropos så håper jeg:

At du tenker at du savner meg.

 


hits