I feel unsteady. Where's my love?

Helene refererte til min blogg, og sa at jeg skulle fortelle om noe morsomt som skjedde med skiene til mutti, siden det er jeg som har så himligt god fortellerevne. aukei then.

 

var alså på fjellet med mamma på lørdag. tok trekket opp til toppen i røldal. mamma syns det var skikkelig skummelt, og stod meget anspent og datt av når vi var oppe og sånn. I don't blame her. føret var ganske morsomt. utrolig humpete og skavlete og hard og mjukt om hverandre. så det var ikke så altfor lett å renne. nesten for kulekjøring å regna. og det er ikke jeg og mamma ekspert på akkerat. sitat ingvild fra gullingen: "sjekk stilen min når jeg rennår!" min og mamma sin stil derimot, var ikke noe særlig. vi datt en del kan man vel trygt si. mamma klarte å kræsje i meg og sånn. det var det så va litt sykt. og når vi rasta så skulle mamma tisse, så ba hu meg snu meg vekk, så sa hu plutselig "se kristin! et reinsdyr, der, på andra siå av vattnet!!" og jeg gikk på vettu. reiste meg opp, og sa hvor?hvor?og så liksom ingenting. for å ta igjen, nekta jeg å snu meg. verst for hu. hihihi. men jeg har ikke kommt til det sjuke som skjedde med skiene til mamma. for hu klarte å miste en sånn liten tapp som hører til bindingen, så derfor måtte hu presse inn litt diverse papirbiter og krølla heiskort og sånn for at det skulle funke. det funka. men når vi var framma ved bilen og skulle liksom dra hjem, så fikk ikke mamma skien av. hoho. vi stressa og stressa, men det gikk ikke. den som du trykker på når skien skal av, ville ikke la seg trykke på liksom. stod bom fast. og det er svært lite populært å kjøre bil med en to meter lang ski spent fast til foten. vi visste ikke hva vi skulle gjøre. så gikk mamma rundt der med en ski på, og det hele var veldig komisk. men nå ved siden av oss så stod det parkert en sånnen bobil. så mamma banka på den og sa "unnskyld at eg forstyrre, men eg har fått et aldri så lite problem med den eina skiå mi. an vil rett å slett ikkje av asså; me har prøvd å prøvd. så me trenge litt hjelp av ein store å sterke kar sånn som deg då vettu. tror du du kan hjelpa....?" jeg brakk meg av latter. og han til med verktøy og skrur av hele bindingen og masse skruer og stæsj. så gikk an av til slutt. tusen takk snille mannen. og da vi kom hjem og mamma snakkte med pappa i telefonen, spurte han med en gang: "hvorfor ikke bare ta av skoen...?" det hadde jo ikke vi tenkt på i det hele tatt. ikke han mannen som bodde i en bobil på parkeringsplassen på korlevoll heller. va gjerna ikkje så smarte han heller.

 

skolen har begynt igjen. etter tre uker avkobling og med tankene helt andre steder, var det hardt å begynne igjen. alt er helt rart, og nå er det som om alt er akkurat sånn som det alltid har vært. himli standard-dag detta. nå er liksom vk og vinterferien så langt vekke, som om det aldri har vært. blir jo minna på det litt innimellom når noen spør om jeg kan si en replikk fra audition eller synge litt av sangen vår eller noe. jeg gjør det ikke. hater det. men nå er det hverdag igjen, med rutiner jeg egentlig hater. alt blir så likt. pianospill blir bare for pianotimene tirsdag fjerde time, sang blir til sangtimene og ikke for en forestilling, konsertsalen blir bare til kortimer og pianotimer og ikke til et forventningsfullt publikum, mandager blir ikke til premiere og konsert, men til ukas første dag som må stås tidlig opp på. haraldsvangen blir ikke for lekeplassdag med kristinavennen min, men for uhyggelige, forfrosne lik som blir funnet av sjokkskada skoleelever. (Det går en liklukt genom mänskolivet, förgiftar vårens luft og sommarens prakt).


Facs of Life & Facts of Fate

Scenario; går morges klokka ni: Kristin Skaatan blir vekka av mobiltelefonen som ringer. "What the...?" tenker hun i sitt stille sinn. Den ligger på nattbordet hennas, som egentlig ikke kan kalles et nattbord, men mer et…nei jeg vet ikke hva det kalles en gang. Et nattbord er jaffal det det blir brukt til. Anyroad, det var Tor som ringte. Han sa: "Hei! Nå står jeg rett utanfor døra. Kan jeg få komme inn?" "håj konge du vekkte meg du nå. Konge. Kom inn du. Konge. Jeg kommer ner. Bare vent litt du. Must shape up for my own sake. Konge. Komme ner." Så sånn hadde det seg. Det hadde seg også sånn at Tor var litt psyk, med vond hals og kanskje litt feber. Så vi tok livet med ro og drakk kaffi og så film. "Tor, hvilken film vil du se? Skal få velge du." "Nei du kan få velge." "Ok. Har du lyst å se Little Women?" "Jeg sa du skulle velge." "Ja men er det greit vi ser den?" "Ja hvis du har lyst." Så sånn hadde det seg. Nå er det bare Jane Austen igjen, så har han fått litt mere innblikk i søstrene Skaatans fantastiske filmsmak. Kanskje vi kunne se P&P del II etterpå, men da ringte Cecilie og spurte om vi ville bli med på Samson. Jada. Så sånn hadde det seg. Joina Jan Martin og en som heter Willy. Kosjli. Etterpå skulle cecilie hjelpe meg og lage middag. Men først måtte vi handle. Linn satt der og strålte da vi kom inn. Da vi skulle betale, la jeg varene fram på disken. Så satt hu liksom bare å så ut til den andre sida. Lenge. Jeg skjønte ikke hva der foregikk. Etter en stund sa hu bare til meg "gjekk di bare…?" og jeg skjønte ikke hva hu mente. Så sa hun "di med den kyllingen og det. Gjekk di bare?" "Nei, den kyllingen er min den." "åja, flotte greiårr, hondråtrettifemfemti det då takk ska du ha." Så var hu tilbake i sitt Eb. (=ess for antimusikklinjefolk. Som i C#a og Ab-i). Så lagte jeg middag og fant ut at Tor hadde litt mer feber kanskje, mens cecilie satt nede på dataen og ringte fra sin mobil for å spørre om hvordan dataen skrus på.

 

Cecilie spurte meg med sarkasme i stemmen en kveld forrige uke da hu og helene satt på kjøkkenet etter et esso-varp og jeg hadde akkurat dusja og gikk i min klenodiske morgenkåpe: "E det den du får så fin figur i?" "eh nai?! Va det noe mærr?"


I almost feel as happy as a girl that happy is

 

 

Er lenge siden jeg har forfattet noe inn på min blogg. Lenge siden jeg har forfattet noe i det hele tatt. Når jeg skulle signere et slags avskjedskort til danske-jonas, danse-nuri, homøopat-jostein og grådig-gro, føltes det som om jeg hadde glemt ut hvordan jeg skriver. Hadde søren meg ikke skreve noe på nesten to uker. Alt er helt rart. Jeg tror jeg har glemt ut hvordan jeg spiller piano, og hvordan jeg kan holde balansen på sykkelen. For min har stått i byen en uke. Helene sa den var stjålet; hu hadde jaffal ikke sett den der jeg hadde satt den. men den stod der likevel, bare hu som hadde sett litt dårlig etter oppover bakken. Joda. Lever ennå den. om ikke akkurat i beste velgående… Kanskje jeg har glemt ut hvordan jeg svømmer og. Det er jaffal lenge siden. Og går på skøyter. Og strikker, tegner, kjører båt, starter bilen. Det er sånn som jeg tror jeg har glømt ut hvordan jeg gjør hvis det er en stund siden sist. Alltid når jeg var mindre, og når det var badesesong igjen, og det gjerne var en stund siden vi hadde vært i haraldshallen, trodde jeg jeg hadde glømt ut å svømme. Men jeg klarte det alltid likevel, samma hvor lenge siden det var.

 

 

Jeg hadde jaffal ikke glømt ut å gå på ski. Eller stå på slalåm. Vært på fjellet i dag og i går. (himla elegant overgang til neste tema/avsnitt.) I går gikk vi på bortoverski på seljestad. Eller kanskje vi heller skal si bakglatte oppoverski. Stemmer litt bedre overens med virkelighetsinntrykket. Men det var nydelig vær og jeg ble ikke solbrent (?) og skiene ble bedre etter at mamma hadde eksperimentert med forskjellig skismurning og sånn. Down-hill hjem igjen. Alltid like gøy. Jeg hadde ikke glemt ut å ploge. Skikkelig deilig tur. Mamma gikk til og med med på å høre musikk i bilen. Gikk i national bank, damien rice, smiths, radiohead.

 

 

I dag har helene, anna, cecilie og jeg vært i Svandalen. Ville egentlig til røldal, men det gikk ikke buss dertil i dag. Bussmannen skjønte ingenting hvorfor. Nor did I. I dag gikk strømmen i trekket og hele sauda for øvrig, så vi måtte vente en stund før vi kunne kjøre. En kul asiater sa når noen spurte hvorfor trekket ikke gikk: "ingen skjønna ingenting. Poff så va det vekke!" vi fant ut at ’ingen skjønner ingenting’ var en kryptisk setningskonstruksjon, og at en eller annen visste et eller annet. Det var jo det han sa. Vi gadd ikke å legge oss mer opp hvem denne en eller annen var. Kongevær i dag og, og det nye trekket var veldig kjekt.

 

 

VK ja. Fy søren. For noen rare uker! Føles ut som all vanlig skole bare aldri har eksistert, og at hele verden har dreid seg om audition de siste ukene. Greit nok for oss som var med, men for de andres vedkommende var det gjerne litt kjedelig til tider. Det var helt utrolig kjekt! Fra begynnelsen av var jeg himli skjeptisk (jeg sier skjeptisk selv om jeg vet godt det ikke heter det), men vi har jo fått strålende kritikker og masse skryt. Noen forestillinger var skikkelig dårlige, med elendig publikum og rett og slett dårlig spill. Men de andre var bra, og de som bra, var veldig bra, og då vart det so stas. Jeg kobler fortsatt opp mange samtaler, ord og utsagn til repilkker fra audition. Og stemmen jeg og anna brukte, ligger der fortsatt. Den har jo vært en del av oss så lenge, lenge før vi ante noe om audition i det hele tatt. Egentlig ganske saiko det deren… VK-festen var og veldig gøy. Steinar slo på stortromma (not literally) med rytme-bingo. Ser for meg fam. Andsnes sitte på hver eneste familiesammenkomst og ha rytmebingo på mer eller mindre innvikla måte. Næsjpil ikke på lugarn, men derimot førde, av alle dyr. Førde i sveio. Ikke førre i tysvær eller førde i sogn og fjordane. I sveen. inn med buss i halv to tiden. Jeg hadde det skikkelig kjekt, bortsett fra at det var dårlig, eller mer eleeeendi musikk. Lokalene var ikke de beste, men vi skulle jo bare feste. (nå prøvde jeg meg på et utroooolig dårlig rim som ikke slo an du tout. Beklager det inntrufne). Var hjemme i sjutida. Sov to timer, og gikk på skolen igjen for å rydde å få lapper servert fra andsnes’ militærregime på 110. "alle vk-deltakera: litt enkel særrvering på etthundråti. Æ gjentar: enkel særrvering på etthundråti. Nåh. Klar?" Her var det stram linje, hold til venstre, og forsyn deg først med én lapp, så én eventuell bolle, så étt glass cola. (vet det ikke går med sånn strek over é-en i ’ett’, men jeg føler meninga kommer litt bedre fram da av en eller aen grunn… jjj w/e).

 

 

Så nå er det vinterferie da liksom. Orker ikke tanken på vanlig skole igjen. Men det er jo en stund til, skal bare nyte ferien. Kanskje mer på fjellet, vil helst være med tor og da. Aller helst de to i en herlig kombinasjon. Håper det lar seg gjøre. Nå vil jeg ta et bad og se film og sånn. Tror jeg skal passe de små dænske piger i morgen. Majet gærne trille en liden tour med børnerne. Jeh, det ville jo vert aldeles dejligt!


Morgenstimmung

nå er det helg, VK, vinterferie, twelfth night - eller hva du vil. da jeg og tvillinga fant ut at dette var faktum igår, stod vi bare og hylte og klemte hverandre og fryda oss. det var himli løye. vi er aleine hjemme i helga. mamma er og besøker familien på østlandet. ca veut dire: pappa, ingvild og marit. halvparten av oss det. det er der sjela vår ligger vettu. vi klarer oss fint alene her, vi to. jeg klikka bare på helene når hu hadde vært hjemme hele kvelden og jeg hadde vært på en gig og oppe hos cecilie, og så hadde ikke helene klart å ta ansvar å se at det var helt bomba på kjøkkenet. så stod jeg og vaskte opp til langt på natt da vettu. ansvarsfull og flittig I'd say. susanna karolina wallumrød sang så fint for meg atte, det var bare en fryd.

 

i går kveld var det konsert med keystone. Formiddagen i går fortjener ikke spalteplass... Fy søren for en dag. Anyroad; kanskje siste sånn kirkekonsert jeg er med på i den sammenheng. bitter? nei [neu]. I sammenheng med denne performancen, har jeg totalt overgått meg sjøl. Tensingengasjement er ikke akkurat min sterkeste side. Men det tok altså litt av. Christina syns det var litt morsomt tror jeg. En del komiske ting som førte til at fikk latterkrampe ganske masse oppe i koret der. Hm. Etterpå var det nachspiel i prestegården med hjemmelaga horn og ikke fullt så hjemmelaga rundstykker. Koselig var det. Men kakaoen til cecile svarte ikke helt til de skyhøye forventningene vi hadde til den, for den har rykte på seg for å være enormt god. Denne var litt middels. Ikke vond asså, på ingen måte. Bare middels. No affence.

 

I kveld er det Skakespeare for bokstavelig talt alle penga. Jeg gleder meg. Den fikk veldig bra omtale i avisa i dag, som jeg leste med min kaffe og mitt kjøkkenbord, og i min grønne dronningmorgenkåpe som en automatisk får fin figur av. Hehe. Etterpå teater, skal vi på fest til fredrik. Er litt i tvil om jeg skal gå til han eller linn, for hu skal feire attenårsdagen sin i dag. Tror jeg går til fredrik jeg. Vi må jo feire at det er ett år siden håkon fant ut om meg og helene, og det var rundt disse tider i fjor at kine og øystein fant ut om hverandre. De var rar stemning av den grunn på fredrik sitt kalas i fjor. Vi kjørte waffy town hardt husker jeg. Det var tider…

 

VK ja. Det skal bli så fantastisk gøy. Traff bekkjen på bussen her en dag, og hu hadde egentlig aldri forstått hva VK var for no. Folk sa liksom bare: "det e sånn konsertar og sånn åså har me ein store vk-fest på slutten, og det e så forbanna gøy og så e d nachspiel og aril bare lo og lo, så tok me bussen him sånn i sju-tiå sammen med masse folk så sko på arbeid, så sitte det ein heile gjeng med foddle musikarar som har vært å festa heile torsdagskvelden og så kjøre de t risøyå så blei aril livredd og sa "hjelp hjelp!" for han blei livredd og så må me opp på fredagen å rydda å spisa resten av andsnes sine lappar. Du må gleda deg!" jeg gleder meg. På mandag er det akustisk konsert som jeg er med på, det blir kjekt. Så har jeg så godt som fri resten av uka, bare få med meg alle konsertene og selge billetter en dag og sånn. Kanskje jeg drar og joiner kine som roadie med ashmolia som spiller på hall toll i stavanger på onsdag. Spurte aril hvor de spille.

- Så, aril, hvor er det dere skal spille da?

- hall toll.

-åja. men hvor?  

- HALL TOLL.

- ja jeg hører du sier det, men hvor er det dere skal spille for faen?

- PÅ ET STED SOM HETTE HALL TOLL I STAVANGER.

- åja. må si det da.

 

 

Klokka er 14.04. jeg sitter ennå i min nogenlunde stygge pyamas, men en nogenlunde ålreit morgenkåpe som en får automatisk fin figur i, og en helt forferdelig hårfrisyre. Den er ikke morsomstygg en gang, bare forferdelig. Bad hair - day. Bedroom look. Kall det hva du vil. Det ser ikke bra ut, for å si det sånn. Men morgenkåpa har hette, så når en må ut i verden for å hente avisa (som faktisk var litt innholdsrik i dag), så er det ikke sååå ille om en skulle treffe på noen naboer.

 

I går har tor og jeg vært sammen i 23 måneder. Den fjerde mars er det to år! Jøymeg. Fy søren; life is great man! At det går an, sier bare jeg. å være så glad i en aen. life is great man.


hits