At the top of the ladder you will probably feel sadder and long for familiar sounds

Fredag for nesten to uker siden hadde jeg en strabasøs ferd inn i Havtun. Snarere et strabasiøst forsøk på å komme inn i Havtun. Which failed. Twice. Fordi Helene hadde glømt å henge nøkkelen ut så jeg, Christina, Kine og Øystein ikke kom oss inn til Idol. Alle dører var låst og alle vinduer var igjen. Bortsett fra ett. Mitt vindu i tredje etasje, som befinner seg ganske høyt oppe på veggen.

 

Dette er tatt fra mitt vindu i tredje etasje. Du ser beddet som en liten prikk, og det er egentlig ganske giga i virkeligheten. Hadde det vært mennesker med, hadde de så vidt skimtes som  små maur.

 

 

"Hahah akksom det liksom går an å klatre opp der", lo vi, lykkelig uvitende om at vi fem minutter etterpå skulle stå på stigen og klamre oss fast til sistnevnte. Men vi hadde jo ikke stige for den er låst fast i murveggen med hengelås (som vi seff prøvde å bryte opp først). "Naboen har sikkert en...", sa jeg lavt, og håpte at ingen skulle høre det. "ja gå å spør an då" lød svaret kontant fra de andre. Så jeg tumla litt tafatt bort og dingte på og henta den forbaska stigen. Øystein fikk prøve først, siden han er så mann. Men jeg har IQ-sperre på vinduet mitt så jeg måtte forklare han hvordan den kunne tas av så vinduet ble helt åpna. Men han skjønte ikke mine gestikuleringer så jeg måtte til pers. Og der oppe blåste det kan jeg si deg. Turte ikke, jeg. Ned åså Øystein opp. Han skjønte fremdeles minimalt. Øystein ned åså jeg opp. Kom meg nesten helt til topps da naboen sa hei og at han syns jeg skulle gå ned derfra. "hei! Eg trur du ska gå ner derfrå" (Han snakke litt bredt skjønne du). Jeg ned åså naboen opp. Han ca. spurta opp. Men han klarte ikke IQ-sperren på vinduet, samma om han hadde en pinne han dreiv å lirka med. Kanskje i og med at den faktisk ikke lar seg åpne fra utsiden...? Men naboen var målbevisst og tro mot sin sak; inn skulle han. Han åpna vinduet i den grad det var mulig, og begynte å smyge seg inn på et mirakuløst vis.

Så brei var åpningen. 20 cm. Det er ikke stort, for å si det sånn. Har du ikke en linjal foran deg så du kan antyde hvor smalt det var ved å se på bildet her:

Så hang naboen der. At the top of the ladder. Han kom seg vel egentlig verken ut eller inn. Siden detta var som sagt ganske mange meter over havet, og huset kan ses fra lang avstand, var det sikkert flere enn oss fire i bakkemannskapet som holdt på å brekke seg av latter. Men med et par kraftspark mot stigen greide han å kravle med hodet først inn på mitt rotete rom, der det lå bare massemasse rot og ting. Så spurta han ned trappene, låste døra opp fra innsida, og spankulerte ut. "Eh tusen takk skal du ha. Var litt flaut detta, men takk ska du ha." (gjerne ikke like entusiastisk som jorun stiansen men). "Jau då, greit det. Eg klare nok stigjen åleina." Så var det duka for Idol og rundstykker.

 

Ikke si noe til pappa, han vet det ikke!!!


Kommentarer:
Postet av: ida

hehe. sinnsykt bra!!!

27.05.2005 @ 00:10
Postet av: Tor

nei, jeg ser fortsatt ikkje kvifor detta sko vre s morosamt...

28.05.2005 @ 13:33
Postet av: kristin

ju sjudd hvv bin ther

28.05.2005 @ 13:59
Postet av: Christina

A night to remember Kristin. Absolutt. hoho, bare glad det ikke va eg s mtte opp i den stigen eg. D tror eg bde eg og stigen hadde komt ner igjen i ei himlige fart!

05.06.2005 @ 18:01
Skriv en ny kommentar:

Navn

E-post:

URL:

Kommentar:

hits